PFAS – en voksende utfordring i vann og næringsmidler

PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) er en omfattende gruppe miljøgifter som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Disse persistente forbindelsene kan akkumuleres i miljøet og finnes nå i ulike matrikser som drikkevann, matvarer og jord. Spesielt bekymringsfullt er funn i produkter som fisk, melk, egg, frukt, grønnsaker og korn, der opptak skjer gjennom forurenset vann.

Grenseverdier for PFAS

I 2023 ble grenseverdiene for PFAS i næringsmidler oppdatert i EU. Regelverket er et resultat av en omfattende risikovurdering utført av EFSA (European Food Safety Authority), og retter seg mot en gruppe PFAS-stoffer som i økende grad har blitt påvist i mat og forbundet med negative helseeffekter.

De nye grenseverdiene gjelder for følgende fire PFAS-stoffer:

  • PFOS (perfluoroktansulfonat)
  • PFOA (perfluoroktansyre)
  • PFNA (perfluornonansyre)
  • PFHxS (perfluorheksansulfonat)

Krav

Regelverket angir maksimumsverdier for både enkeltstoffene og summen av disse fire i følgende næringsmidler:

  • Egg
  • Fisk
  • Krepsdyr
  • Muslinger
  • Kjøtt

Produsenter og importører av disse matvarene må nå sikre at produktene deres overholder grenseverdiene for PFAS, og bør gjennomføre regelmessige analyser som dokumentasjon.

EFSA arbeider med risikovurdering av en rekke PFAS-forbindelser og det forventes ytterligere grenseverdier for PFAS i ulike næringsmidler i årene som kommer.

Hva er PFAS?

Siden 1950-tallet har PFAS blitt brukt i industrien til ulike formål og har inngått i slippmidler (for eksempel i kasseroller og stekepanner), slukkeskum, impregneringsmidler i for eksempel vannavstøtende tekstiler/papir, elektronikk, skismøring etc.

PFAS er en samlebetegnelse på en gruppe syntetiske forbindelser som består av en lang fluorkarbonkjede med en aktiv gruppe i enden. Kjedelengden (antall karbonatomer) og aktiv gruppe avgjør de ulike navnene på forbindelsene. Det finnes opp imot 7000 forskjellige PFAS-forbindelser. Ca 100 av forbindelsene kan lett detekteres. 20-25 av disse inngår i EU sitt drikkevannsdirektiv og EFSA har foreløpig evaluert 4 forbindelser (PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS) med hensyn på tolerabelt ukentlig inntak (TWI).

EFSA har vedtatt en tålegrense per uke for summen av de 4 forbindelsene som er evaluert til nå på 4,4 ng/kilo kroppsvekt pr uke. Inntak av disse forbindelsene i større mengde enn TWI kan ifølge EFSA utgjøre en helserisiko.

PFAS er en samlebetegnelse for en gruppe fluorkarbonforbindelser og har inngått i slippmidler (for eksempel i kasseroller og stekepanner), slukkeskum, impregneringsmidler i for eksempel vannavstøtende tekstiler/papir, elektronikk, skismøring etc. På grunn av PFAS sin lange nedbrytningstid, vil PFAS kunne tas opp i vannet og deretter videre inn i matens verdikjede.

pfas
Risikoprodukter

Mennesker eksponeres for PFAS gjennom mat. De kortkjedede PFAS-forbindelsene er svært mobile i vann, som transporterer PFAS rundt i naturen. Gjennom vannet vil forbindelsene tas opp i matens verdikjede og PFAS vil da være til stede i de fleste produkter som fisk, melk, egg, frukt, grønsaker, korn osv. Det er også avdekket områder med stor forurensning fra fabrikker, områder som brukes til brannslukningsøvelser eller forurensninger/lekkasjer. Disse områdene kalles hotspots. Dyr som beiter i områder rundt disse hotspotene vil ha høyere konsentrasjoner av PFAS i muskel og/eller fettvev.

Andre eksponeringsveier for mennesker er gjennom luften vi puster inn, kontakt med støv, behandlede overflater eller behandlede plagg. I noen deler av verden er innholdet av PFAS-forbindelser høyt også i drikkevann.

PFAS er såpass utbredt at store deler av befolkningen i alle utviklede land i verden, har målbare nivåer i blodet sitt.

I Norge stiftet vi først bekjentskap med PFAS gjennom medias dekning av fluorskismurning for noen år siden. Skiarenaen i Holmenkollen var sterkt kontaminert. Det internasjonale skiforbundet vedtok da forbud mot bruk av fluorskismurning fra sesongen 2020/2021. I tillegg har det vært stort fokus på PFAS i forbindelse med brannskum på flyplasser og avrenning ned i vannkilder i nærheten.

crm (1)
Helsefare/symptomer

PFAS kan akkumuleres i kroppen over tid. I følge EFSA er inntak av PFAS koblet mot en rekke ulike helsefarer.

PFAS kan forstyrre immunsystemet ved at det hemmer utvikling av antistoffer som for eksempel etter vaksinering. En slik redusert antistoffdannelse kan bety at man er mindre motstandsdyktig mot infeksjoner. Epidemiologiske undersøkelser antyder en sammenheng mellom eksponering for PFAS og skjoldbruskkjertelsykdom/dysfunksjon, nyresykdom inkludert kreft og høyt kolesterol. I følge EFSA er man også bekymret med tanke på fertilitet, leverskader og ulike kreftformer som for eksempel testikkelkreft.

Gravide og ammende kvinner vil kunne overføre PFAS via navlestreng og morsmelk til barnet. Sannsynligheten for å utvikle svangerskapsforgiftning samt redusert fødselsvekt er andre bekymringer som knyttes til PFAS-eksponering.

Man har ikke full oversikt over helsefarer forbundet med inntak av PFAS.

Stadig nye funn - PFAS i vin

Pesticide Action Network (PAN) har påvist høye nivåer av ultrakorte PFAS, såkalte TFA (trifluoreddiksyre) i europeisk vin.

Les fagartikkel

Regelverk i Norge og EU

  • Forordning EU) 2022/2388 om grenseverdier for PFAS i enkelte næringsmidler
  • Forordning (EU) 2022/428 om fastsettelse av metoder for prøvetaking og analyser for kontroll av perfluoralkylstoffer

Mer informasjon om PFAS

  • Last ned informasjonsmateriell (engelsk)
  • Eurofins publications (studier)
  • Analyser og metoder - Eurofins Environment Testing Sweden AB
  • Eurofins-gruppens europeiske kompetansesenter for PFAS i mat og fôr
  • PFAS' historie og de ulike undergruppene (Eurofins Miljø AS, Danmark)