Hva er smoltifisering?

Atlanterhavslaks er en anadrom fiskeart som lever deler av livet i ferskvann og deler i saltvann. Som en forberedelse til overgangen fra ferskvann til saltvann går fisken gjennom en rekke endringer. Dette gjelder for eksempel endringer i utseende og adferd, i tilegg til en rekke andre fysiologiske endringer som skal gjøre dem klare for et liv i havet. Denne prosessen kalles smoltifisering. Siden mange av disse endringene er ugunstige for fisken dersom den forblir i ferskvann, vil smoltifiseringen raskt reverseres dersom fisken ikke settes ut. Dette gjør at riktig timing av utsett er svært viktig for en vellykket overgang til sjøvann. Smolt satt ut på riktig tidspunkt tåler utsett i sjø bedre, spiser og utnytter fôret bedre, er mer motstandsdyktig mot sykdommer og parasitter - og har bedre overlevelse og vekst i sjø.

Et viktig aspekt med smoltifiseringen er fiskens evne til tåle økende mengde salt i omgivelsene, det vil si fiskens sjøvannstoleranse. I ferskvann er saliniteten lavere enn i blodet til fisken og den må derfor ta opp salt fra omgivelsene for å klare å holde en jevn saltkonsetrasjon i blodet. I sjøvann er det motsatt og fisken må drikke sjøvann og skille ut salt for ikke å bli dehydrert. Na+/K+-ATPase (NKA) er en gruppe enzymer som er essensielle for denne prosessen og endringer i aktiviteten eller mengden av disse brukes i dag som en indikator på fiskens sjøvannstoleranse og smoltifisering.

Hva kan vi hjelpe med?

Vår avdeling på Sortland tilbyr to forskjellige analyser for undersøkelse av smoltstatus hos atlantisk laks. Laboratoriet har lang erfaring med begge analysene og de har bidratt til å sette ut utallige fiskegrupper på sjø.

• ATPase enzymaktivitet
• FV-ATPase qPCR

ATPase anzymaktivitetsanalyse

Den tradisjonelle ATPase enzymaktivitetsanalysen er et godt innarbeidet verktøy for å hjelpe til å sette fisken i sjøen til rett tidspunkt. Analysene bygger på måling av aktiviteten til alle Na+/K+ATPase -enzymene i gjellene. Ved smoltifisering øker aktiviteten til ATPase-enzymene i gjellevev og det er denne økningen vi måler. Ved uttak av prøve til enzymaktivitetsassayet tas en bit av andre gjellebue på fisken. Prøve legges på et prøveglass med lagringsbuffer og fryses ned innen 30 min. De frosne prøvene sendes til laboratoriet med ekspress.

FV-ATPase qPCR analyse

Det fins flere ulike varianter av ATPaser i gjellevev. En av disse er FV-ATPase (Ferskvanns-ATPase) som er sentral for osmoregulering hos parr i ferskvann. I analysen måler vi genuttrykket (mRNA) til ATPasen. Etterhvert som fisken utvikler sjøvannstoleranse vil mengden av FV- ATPase mRNA i gjellene gå ned og det er denne endringen vi måler. Ved prøvetaking legges prøven i en konserveringsbuffer som stabiliser den helt. Dette gjør prøvetaking og transport mye enklere og av den grunn vil vi som regel anbefale denne metoden forran enzymaktivitetsanalysen. Parallellanalyser av prøver har vist at metodene ellers gir svært likt resultat og at begge er en god indikator på fiskens sjøvannstoleranse.

Bestillingsskjema

Bestillingskjema finner du på her, benytt skjema kalt NaK-ATPase-analyse

Prøveuttak

Prøvetakingsprosedyrene finner du her

For å få et best mulig grunnlag, for å vurdere smoltifiseringen anbefaler vi tre uttak per gruppe og minimum 15 fisk per uttak. Det første uttaket bør gjøres like før oppstart slik at man får et bilde av utgangspunktet til gruppen. Andre uttak bør tas midtveis for å se at verdiene er som forventet, og siste uttak uken før planlagt utsett.

Sammen med prøvene anbefaler vi at det sendes inn data på vekt, lengde, morfologi og tarminnhold. Sammenstilling av resultatene fra ATPase-analysene med k-faktor, smoltindeks og tarminnhold gir nyttig informasjon både om enkeltfisk og om gruppen. I tillegg til analyserapport utarbeides det en utvidet rapport for hver enkelt fiskegruppe med data fra alle uttakene, som vil gi et godt grunnlag for å evaluere trendene i gruppa.