Matvareallergier har blitt en stor helserisiko i samfunnet. Selv om kun et fåtall av oss er allergiske, kan en allergisk reaksjon ha store konsekvenser. Derfor er det svært viktig at næringsmiddel-produsenter har god kontroll på alle farer knyttet til allergener gjennom hele verdikjeden, fra råvareinnkjøp til krysskontaminering i egen produksjon.
I næringsmiddelindustrien finnes det en rekke forhold som kan føre til økt risiko for utilsiktet kontaminering med allergener.
Manglende eller utilstrekkelig renhold kan føre til at allergener overføres mellom produkter. Risikoen øker ytterligere dersom renholdet ikke dokumenteres, eller dersom renholdsprosedyrene ikke valideres og verifiseres regelmessig.
Utilstrekkelig separering av råvarer og produkter med ulikt allergeninnhold kan også bidra til krysskontaminering i produksjonen.
Manglende opplæring av ansatte kan føre til feil håndtering av råvarer, utstyr og produkter, noe som øker sannsynligheten for allergenkontaminering.
Ufullstendig eller mangelfull merking kan medføre at allergener ikke oppgis korrekt til forbrukeren, noe som kan få alvorlige konsekvenser for allergikere.
Endringer i produksjonsprosesser, oppskrifter eller råvarer som ikke kontrolleres tilstrekkelig, kan føre til at nye allergenrisikoer oppstår uten at de blir identifisert og håndtert.
Manglende kontroll med råvarer, leverandører og vareflyt kan gjøre det vanskelig å sikre at allergener håndteres på en trygg og sporbar måte gjennom hele produksjonskjeden.
Alle produkter som inneholder en eller flere allergener skal merkes tydelig og på norsk i innholdsdeklarasjonen på produktet, slik at personer med allergier kan ta beslutningen om eventuelt å unngå å spise produktet.
Det er 14 merkepliktige allergener, og disse er felles for Norge og EU:
Ved bruk av «spor av»-merking, skal dette kun brukes hvor det ikke er mulig for bedriften å hindre utilsiktet forekomst av allergenet i produktet.
I andre deler av verden kan det være andre regler som gjelder med tanke hva som er allergener og hva som er merkepliktig. Dette er det viktig å være oppmerksom på.
Merkingen skal være spesifikk, det vil si at det skal stå tydelig nøtteslag, kornslag etc (for eksempel valnøtter eller hvetemel). Om den ene ingrediensen er fremstilt av en råvare med allergen så skal dette også opplyses (for eksempel kaseinhydrolysat (melk)). Om råvaren har et utenlandsk navn, skal allergenet tydelig angis på norsk (for eksempel bulgur (durumhvete)).
Det er krav om at allergenet skal skille seg ut fra øvrig tekst, altså være fremhevet gjennom for eksempel utheving, kursiv eller understreking.
Det er ikke tillatt å fremheve allergener med for eksempel *, men * kan benyttes i de tilfeller hvor flere råvarer har et allergen av samme opphav, men allergenet skal fortsatt være fremhevet (for eksempel: bærer(*) prosesshjelpemiddel (*), .. (*)fra hvete (her er altså allergenet «hvete» fremhevet). Hensikten med dette er å gi forbruken en rask og tydelig oversikt over hvilke allergener som er til stede i produktet.
For ikke-ferdigpakket mat, som typisk serveres i restauranter, cafeer, catering etc. er kravene at forbruker skal kunne få god nok allergeninformasjon uten å måtte spørre og at denne skal være skriftlig. Dette kan være via oppslag, skjerm eller i menyen. Det er krav til merking/opplysning om de samme 14 allergener som for ferdigvarer.
Det er mange matvarer som merkes med betegnelsen "kan inneholde spor av". Dette er en frivillig merking, men den er regulert under Kapittel V i Matinformasjonsforskriften som stiller krav til slik merking. Den skal blant annet ikke villede forbruker, ikke være forvirrende eller tvetydig samt at den skal være basert på relevante vitenskapelige data.
Det er kun tillatt å bruke spor av merking i de tilfeller hvor det ikke er mulig for bedriften å hindre utilsiktet forekomst av allergenet i produktet, for eksempel via krysskontaminering. Spor av merkingen skal ikke erstatte krav til hygiene, vask og allergenvalidering. Det er ikke gitt noen definisjon på grenseverdier for spor av merking, og det er opptil produsenten å vurdere risiko for kontaminering.
Det er viktig at en slik merking ikke gir en unødvendig begrensing for de forbrukere som er allergiske. Noen rapporter tilsier at spor av merkingen har blitt for utvannet slik at de i mange tilfeller ignoreres av allergikere. I en undersøkelse gjort i 10 EU-land er det funnet at 80% av sjokoladeproduktene inneholder merkingen «Kan inneholde spor av nøtter».
Det er frivillig å merke et produkt med «Fri for» - merking (negativ merking av allergener). Hvis denne merkingen benyttes, skal merkingen være relevant (Ikke tillatt med «Fri for» hvis varen normalt sett ikke inneholder allergenet, eller hvis alle tilsvarende matvarer heller ikke inneholder allergenet).
Norge er det kun glutenfri som er regulert i matinformasjonsforskriften. Krav til et glutenfritt produkt er at det kan maks være 20 ppm (mg/kg) gluten i produktet. Andre land kan ha egne nasjonale krav til andre allergener. For eksempel i Sverige, hvor det er krav til at laktose ikke skal kunne påvises med en metode som har en deteksjonsgrense på 0,01 g per 100 g for at produktet skal kunne merkes som laktosefritt.
Merking av matvarer i Norge er regulert gjennom matinformasjonsforskriften, som også inkluderer hvordan allergener skal merkes. Det er den som importerer, produserer og selger mat som er ansvarlig for at maten er merket i henhold til kravene i regelverket, da en feilmerking kan ha store helsemessige konsekvenser.
Ønsker du å vite mer om våre testløsninger, eller trenger du skreddersydd analytisk støtte? Ta kontakt i dag for å komme i dialog med våre eksperter.