Optimalisering av analysemetode for totalfett

I tillegg har fokuset på nye kilder til omega-3-fettsyrer økt. Når etterspørselen etter et produkt er større enn tilbudet, øker prisene og samtidig øker risikoen at produkter av dårlig kvalitet blir tilgjengeliggjort.

På omega-3-markedet er det derfor viktig å ha pålitelige og korrekte analyser av produktkvalitet, totalt innhold av omega-3 og spesielt EPA og DHA. 

Eurofins Food & Feed Testing Norway har i samarbeid med Eurofins Food & Feed Testing Sweden jobbet med et prosjekt for optimalisering av analysemetode for totalfett med syrehydrolyse i fiskefôr. 

For å kunne optimalisere fettsyreinnholdet i for eksempel fôr og kosttilskudd er det viktig å vite det faktiske innholdet av omega-3 fettsyrene. Det finnes ulike måter å oppgi fettsyreinnholdet i produkter på, og vanligvis oppgir man i Arealprosent(A%) og kvantitativt i for eksempel g/100g. Det er mulig å beregne fra A% til g/100g, men denne omregningen vil imidlertid faktisk overestimere mengde EPA og DHA .

På bakgrunn av dette har vi utført en optimalisering av kvantitative analyser av omega-3 fettsyrer på basis.

Resultater

Figuren viser variasjon i mengde analysert fett avhengig av innveid mengde prøve og hvordan prøven har blitt behandlet før analyse. Resultatene er oppgitt som gjennomsnitt av to paralleller.

Som det kommer fram av figuren har både ulik behandling av prøvematerialet samt innvekt effekt på resultatene for totalfett. Prøvemateriale som er håndtert i tint tilstand i hele prosessen, fra mottak av prøve til utført kverning, viser lavere resultat for totalfett, enn prøver som er håndtert i fryst tilstand gjennom hele prosessen og helt frem til kverning hos utførende lab umiddelbart før utførelse av analysen. Resultatene viser også lavere analysert fettinnhold i prøvemateriale som er kvernet før forsendelse til utførende lab.

Innveid mengde prøve på 0,8 g sammenlignet mot 1,5 g ga jevne resultater for totalfett. Variasjonen mellom parallellene var imidlertid betydelig lavere ved 1,5 g sammenlignet mot 0,8 g. Det ble også forsøkt å øke mengden innveid prøve ytterligere, men det ble bevist at 1,5 g ga de mest optimale resultatene.

Ved en re-ekstraksjon (med løsemiddel) ble det gjennomført en ny, tilsvarende, ekstraksjon på prøvehylsen med materiale fra første ekstraksjon .
Denne testen viste at alt fett var ekstrahert i første ekstraksjon for alle prøvemengdene, noe som gir en gjenfinning ved første ekstraksjon på 100%.

Diskusjon

Resultatene fra dette prosjektet viser at håndteringen av prøven før analyse har mye å si for sluttresultatet ved analyse av totalfett med syrehydrolyse i fiskefôr.  En viktig faktor for varierende resultat for totalfett er fettslipp (lekkasje/utrenning av fett) på veien fra prøveuttak til analyse.  Denne faktoren må tas høyde for ved forsendelse og prøvepreparering. Resultatene viser at fiskefôr som holdes fryst fra prøveuttak til analyse får et høyere fettresultat enn prøver som er tint i mellomtiden og som dermed kan ha vært utsatt for fettslipp. Innveid mengde prøve påvirker resultatene og en innvekt på ca. 1,5 g gir mulighet for å analysere en mer representativ prøve enn det som er tilfellet ved lavere innvekt.  

Konklusjon

Ved forsendelse av fiskefôr til analyse av totalfett anbefales det at prøvene sendes frosne som hele pellets til analyserende lab. Videre anbefales det at prøvene holdes fryst gjennom hele prosessen helt inntil kverning umiddelbart før analyse. Disse tiltakene vil redusere fettslipp fra produktet under transport, oppbevaring og håndtering. Ved utførelse av analysen anbefales en innveid mengde prøve på 1,5 g for fiskefôr.

Les fullstendig rapport