Derfor er proteininnholdet i grovfôret viktig

Protein er et viktig næringsstoff for dyrenes helse og produksjon. Det inngår som byggesteiner i blant annet vev, organer og skjelett, og finnes i enzymer, antistoffer og hormoner.

Dyra trenger en optimal mengde protein av god kvalitet. Protein fra kraftfôr er kostbart, og det kan derfor være penger å spare på å produsere grovfôr med et proteininnhold som er tilpasset dyrenes behov.

Analyser av jord, husdyrgjødsel og grovfôr er viktige verktøy for å oppnå riktig proteininnhold i grovfôret.

Proteininnholdet i grovfôret kan variere mye

Proteininnholdet i grovfôret påvirkes av flere forhold:

• høstetidspunkt
• klima
• gjødsling
• botanisk sammensetning

Høstetidspunkt og nitrogengjødsling har størst betydning. Tidlig høsting gir ofte et høyere proteininnhold, men høstetidspunktet påvirker også innholdet av fiber og energi.

Nitrogengjødslingen må balanseres slik at plantene får tilstrekkelig nitrogen, samtidig som man unngår et overskudd av nitrat.

Hva viser grovfôranalysen?

Ved beregning av en fôrplan er det viktig å bruke det samme energi- og proteinvurderingssystemet som er brukt i analysen av grovfôret.

Til drøvtyggere i Norge brukes hovedsakelig NorFor, men enkelte bruker fortsatt nasjonale verdier. Derfor oppgir Eurofins Agro begge deler på analyserapporten for vanlig eng.

Protein er mer enn ett enkelt tall. For å kunne vurdere hvordan proteinet utnyttes av dyret, må proteininnholdet blant annet ses i sammenheng med fordøyelighet, energitilgang og nedbrytningen i vomma.

Aminosyrer

Protein er bygd opp av aminosyrer. Det er disse kroppen trenger for å bygge sitt eget protein.

Husdyr kan ikke produsere alle aminosyrene selv. Aminosyrene som må tilføres gjennom fôret, kalles essensielle aminosyrer. Omtrent halvparten av de 20 aminosyrene som finnes i kroppsprotein, er essensielle.

Drøvtyggere skiller seg fra enmagede dyr ved at mikrobene i vomma kan produsere essensielle aminosyrer. For å oppnå optimal mikrobiell proteinsyntese må fôret ha:

• god fordøyelighet, OMD, som gir energi til mikrobene
• balansert tilførsel av nitrogen og svovel

Ifølge NLR Surfôrtolken bør forholdet mellom nitrogen og svovel, N/S-forholdet, være omtrent 12:1.

Råprotein og ikke-protein-nitrogen

Det analyserte proteininnholdet bygger på en analyse av nitrogen, som deretter omregnes til protein. Dette kalles råprotein.

Mellom 60 og 80 prosent av nitrogenet i planten inngår i protein. Nitrogen som ikke inngår i protein, kalles ikke-protein-nitrogen, forkortet NPN.

NPN omfatter blant annet:

• frie aminosyrer
• peptider
• ammoniakk
• urea
• nitrat

Drøvtyggere kan utnytte NPN gjennom mikrobene i vomma. For enmagede dyr, som hest, har NPN liten betydning.

Fordøyelig protein

Verdien for råprotein sier i seg selv lite om hvor mye protein dyret faktisk kan utnytte. Gjennom fordøyelighetsforsøk er det beregnet hvor mye protein som tas opp hos forskjellige dyreslag.

Til hest brukes fordøyelig råprotein ved beregning av dyrets behov. På analyserapporten oppgir Eurofins Agro både fordøyelig råprotein og mengden råprotein per FEh (fôrenhet hest).

Løselig protein

Løselig protein består av nitrogenforbindelser som raskt løses opp i vomma. Dette er hovedsakelig peptider, frie aminosyrer og NPN.

Under ensileringen brytes deler av proteinet ned til NPN. Det fører til at andelen løselig protein øker.

PBV og AAT

Det meste av fôrproteinet brytes ned av mikroorganismene i vomma og nettmagen. Samtidig bygges det opp mikrobielt protein.

På analyserapporten beskrives proteinverdien blant annet gjennom PBV og AAT:

• PBV beskriver balansen mellom protein inn og ut av vomma.
• AAT viser mengden aminosyrer som absorberes i tarmen. AAT består av 60 til 80 prosent mikrobielt protein, i tillegg til bypassprotein.

For å oppnå optimal mikrobiell proteinsyntese må det være nok energi tilgjengelig for mikrobene i vomma. Proteinverdiene må derfor vurderes sammen med grovfôrets energiverdi og fordøyelighet.

Ammoniakk

Når mikrobene nyttiggjør seg protein, dannes ammoniakk. Et overskudd av ammoniakk går over i blodet, omdannes til urea i leveren og skilles ut gjennom melk og urin.

Normalverdier av urea i melk kan indikere en balansert fôrrasjon.

Protein brytes også ned til ammoniakk under ensileringen. Et høyt ammoniakkinnhold i grovfôret kan derfor tyde på feilgjæring.

Høyt nitratinnhold kan være skadelig

Plantene tar opp nitrogen blant annet i form av nitrat. Nitrat er et viktig næringsstoff for planten, men store mengder kan være giftige for dyr, særlig drøvtyggere.

I vomma brytes nitrat ned til nitritt. Nitritt hemmer oksygentransporten i blodet og kan føre til at dyret opplever en form for indre kvelning.

Risikoen for høyt nitratinnhold er størst i grønnfôrvekster og sterkt gjødslet gress, spesielt under forhold med lite lys. Nitrogengjødslingen må derfor tilpasses slik at plantene får nok næring uten at det oppstår et uønsket overskudd av nitrat.

Slik kan du påvirke proteininnholdet i grovfôret

Høstetidspunkt og nitrogengjødsling er faktorene som har størst betydning for proteininnholdet.

Tidlig høsting gir ofte et høyere proteininnhold, men påvirker samtidig grovfôrets fiberinnhold og energiverdi. Valg av høstetidspunkt må derfor ses i sammenheng med ønsket fôrkvalitet og hvilke dyr grovfôret skal brukes til.

Nitrogen er nødvendig for plantenes vekst og proteinproduksjon. Samtidig må tilførselen balanseres for å redusere risikoen for et overskudd av nitrat.

Alle aminosyrer inneholder nitrogen, mens enkelte også inneholder svovel. En optimal tilførsel av både nitrogen og svovel er viktig for proteininnholdet i grovfôret og for å oppnå en god avlingsmengde.

N- og S-indeks gir mer kunnskap om gjødslingen

Eurofins Agro har utviklet N-indeks og S-indeks for å vurdere om tilførselen av nitrogen og svovel har vært optimal gjennom vekstsesongen.

Indeksene gir et bedre grunnlag for å evaluere gjødslingen og kan brukes som støtte ved planleggingen av kommende vekstsesong.

Fra analyse til fôrplan

En grovfôranalyse gir kunnskap om proteininnholdet, men resultatene må vurderes sammen med blant annet energi, fiber og fordøyelighet.

Når du skal beregne en fôrplan, bør du:

• bruke samme energi- og proteinvurderingssystem som i grovfôranalysen
• vurdere råprotein sammen med fordøyelighet og energitilgang
• se på balansen mellom energi og protein
• bruke analyseresultatene til å tilpasse fôrrasjonen til dyrenes behov

Dette gir et bedre grunnlag for å utnytte grovfôret og vurdere behovet for supplerende kraftfôr.

Oppsummert

Proteininnholdet i grovfôret påvirkes blant annet av høstetidspunkt, klima, gjødsling og botanisk sammensetning. Høstetidspunkt og nitrogengjødsling har størst betydning.

Analyser av jord, husdyrgjødsel og grovfôr er viktige verktøy for å oppnå riktig proteininnhold. På analyserapporten bør råprotein vurderes sammen med blant annet fordøyelighet, energitilgang og balansen mellom energi og protein.

Med bedre kunnskap om grovfôret får du et bedre grunnlag for å tilpasse fôrrasjonen til dyrenes behov og vurdere bruken av kraftfôr.