Hygienisk kvalitet i grovfôr
God hygienisk kvalitet er viktig for fôropptak, dyrehelse og lagringsstabilitet. En hygienisk analyse kan avdekke muggsopp, gjærsopp, bakterier og sporer og gir et bedre grunnlag for å vurdere kvaliteten på grovfôret.
Hva påvirker den hygieniske kvaliteten?
Mikroorganismer som kan påvirke fôrkvaliteten finnes naturlig i miljøet. Forurensning med jord, husdyrgjødsel og dødt plantemateriale kan øke forekomsten av uønskede mikroorganismer i grovfôret. Høsting på ujevne jorder kan for eksempel føre til at jord kommer med i fôret, mens husdyrgjødsel kan bli sittende på plantematerialet fram mot høsting.
God håndtering under høsting, konservering og lagring er derfor viktig for å bevare den hygieniske kvaliteten.
Smørsyresporer og melkekvalitet
Smørsyrebakterier kan forekomme i grovfôr som er forurenset med jord eller husdyrgjødsel. Bakteriene kan danne sporer som har stor overlevelsesevne, og sporene kan følge med over i melken. Ved osteproduksjon kan de føre til feilgjæring og dermed påvirke melkekvaliteten og produsentens økonomi.
Et lavt innhold av smørsyre betyr ikke nødvendigvis at fôret har et lavt innhold av smørsyresporer. Ensilasje kan inneholde sporer selv om fôret er tilnærmet smørsyrefritt.
Hva viser en hygienisk analyse?
Eurofins Agro tilbyr ulike analyser av hygienisk kvalitet, avhengig av om du skal analysere ensilasje, høy eller halm. Analysene kan gi informasjon om forekomsten av gjærsopp, muggsopp, sporer og bakterier, i tillegg til parametere som pH, tørrstoff eller vannaktivitet. Det er også mulig å analysere spesifikt for smørsyresporer.
For å få et mest mulig representativt analyseresultat er det viktig å ta ut en representativ prøve av fôret. Prøven sendes inn i tett emballasje.
Slik vurderes den hygieniske kvaliteten
Resultatene for sopp og bakterier oppgis i log cfu/g fôr. Den hygieniske kvaliteten vurderes som bra, nedsatt eller dårlig. Grenseverdiene varierer blant annet med fôrtype og tørrstoffinnhold. Ensilasje med lavt tørrstoffinnhold vurderes derfor etter andre grenseverdier enn tørrere ensilasje.
cfu betyr kolonidannende enheter og brukes som mål på mengden mikroorganismer i fôret.
Log er en logaritmisk skala. En økning på én log-enhet tilsvarer en tidobling.
Eksempel:
- 3 log cfu/g = 1 000 kolonidannende enheter per gram fôr
- 5 log cfu/g = 100 000 kolonidannende enheter per gram fôr
Grenseverdier for hygienisk kvalitet i ensilasje, høy og halm
Grenseverdiene brukes som støtte ved vurdering av analyseresultatene. For ensilasje varierer grensene blant annet med tørrstoffinnholdet. Resultater for mikroorganismer oppgis i log cfu/g fôr.
| Ensilasje med tørrstoff under 35 % | Bra | Dårlig |
| Smørsyresporer (Clostridium tyrobutyricum) | < 1,2 | > 2,5 |
| Muggsopp | < 2,5 | > 4,0 |
| Gjærsopp | < 3,0 | > 4,5 |
| Enterobacteriaceae 37 oC | < 2,0 | > 4,0 |
| E. coli | < 1,0 | > 2,0 |
| Bacillus-sporer | < 4,0 | > 5,0 |
| pH | < 4,5 | > 5,0 |
| Ensilasje med tørrstoff over 40 % | Bra | Dårlig |
| Smørsyresporer (Clostridium tyrobutyricum) | < 1,2 | > 2,5 |
| Muggsopp | < 3,0 | > 4,5 |
| Gjærsopp | < 4,0 | > 6,0 |
| Enterobacteriaceae 37 oC | < 2,0* | > 6,0 |
| E. coli | < 1,0 | > 3,0 |
| Bacillus-sporer | < 4,0 | > 5,0 |
| pH | < 5,5** | > 6,0 |
* Høyere verdier kan aksepteres ved høyere tørrstoffinnhold.
** Akseptabel pH avhenger av tørrstoffinnholdet.
| Høy og halm med tørrstoff over 84 % | Bra |
| Vannaktivitet | < 0,70 |
| Aspergillus fumigatus | < 2,0 |
| Mugg totalt | < 5,5 |
| Mugg lagringsflora | < 5,0 |
| Aerobe mikroorganismer 30 oC | < 8,0 |
Spesielt om hygienisk kvalitet i ensilasje
Smørsyresporer
Smørsyresporer kan påvirke melkekvaliteten og skape problemer ved osteproduksjon. Sporene dannes av smørsyrebakterier og har stor overlevelsesevne. Smørsyrebakterier finnes blant annet i jord og husdyrgjødsel og kan derfor komme inn i grovfôret ved forurensning.
Eurofins Agro analyserer for sporer av Clostridium tyrobutyricum, som har betydning for ostekvaliteten.
Muggsopp
Muggsopp kan påvirke både fôrkvaliteten, fôropptaket og dyras helse og produksjon. Enkelte muggsopper kan produsere giftstoffer, såkalte mykotoksiner, som kan ha negative effekter på dyra.
Muggsopp trenger vanligvis luft og fuktighet for å vokse. Derfor er det viktig at ensilasje pakkes og lagres lufttett. Enkelte muggsopparter kan imidlertid vokse også ved lave oksygennivåer.
Gjærsopp
Et høyt innhold av gjærsopp kan redusere fôrets lagringsstabilitet og øke risikoen for varmgang. Gjærsopp forbruker sukker og kan produsere etanol under anaerobe forhold. Når fôret utsettes for luft, kan gjærsopp bidra til varmgang og redusert fôropptak.
Høye nivåer av gjærsopp kan forekomme i godt fortørket ensilasje dersom det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig lufttette forhold under lagringen. Gjærsopp i fôret har i seg selv ingen kjente negative helseeffekter.
Enterobakterier / Enterobacteriaceae 37 °C
Enterobakterier finnes naturlig på graset. Bakteriene er hardføre og tåler lave temperaturer godt. Fortørking kan redusere antallet enterobakterier i graset. Enterobakterier produserer blant annet eddiksyre, etanol og ammoniakk. Disse bakeriene er en konkurrent til melkesyrebakteriene, og er derfor ikke ønskelig i grovfôr. Enterobakterier tåler ikke pH under 4,5. En rask pH senkning ved bruk av tilsetningsmiddel med syre, og god melkesyreproduksjon, vil derfor stoppe veksten av disse bakteriene.
E. coli
E. coli finnes naturlig i tarmen hos dyr, og forekomst i ensilasje kan være knyttet til forurensning med husdyrgjødsel. Bakterien tilhører gruppen koliforme bakterier. E. coli kan blant annet være forbundet med mastitt hos melkeku og diaré og sepsis hos lam.
Bacillus-sporer
Bacillus-sporer kan påvirke både fôrkvaliteten og melkekvaliteten. Sporene finnes naturlig i jord og kan derfor komme inn i ensilasjen ved jordforurensning. De kan blant annet bidra til varmgang i ensilasje og gi kvalitetsproblemer i melk.
Konserveringsindeks
Konserveringsindeksen hjelper deg med å vurdere hvor vellykket ensileringsprosessen har vært, og hvor godt fôret er konservert. Indeksen går fra 0 til 100, og målet er en verdi over 80.
Varmgangsindeks
Varmgangsindeksen viser risikoen for varmgang i fôret og kan bidra til å avdekke risiko for verditap etter åpning. Indeksen går fra 0 til 100 og bør være så lav som mulig.
En verdi under 20 regnes som optimal. Verdier mellom 35 og 50 indikerer risiko for varmgang ved åpning, mens verdier over 50 indikerer betydelig risiko for varmgang.
Spesielt om hygienisk kvalitet i høy
Vannaktivitet
Vannaktivitet sier noe om hvor mye vann som er tilgjengelig for mikroorganismer i fôret og brukes som et mål på lagringsstabiliteten.
Aspergillus fumigatus
Aspergillus fumigatus er en type muggsopp som kan gi luftveisproblemer hos dyr og mennesker. Soppen finnes naturlig i jord, og forurensning av grovfôret med jord kan derfor være en viktig kilde.
Muggsopp totalt
Muggsopp totalt viser den samlede forekomsten av muggsopp i fôret. Høye nivåer kan være uheldige for både fôropptak, dyrehelse og produksjon. Enkelte muggsopper kan også produsere giftstoffer, såkalte mykotoksiner.
Muggsopp trenger vanligvis luft og fuktighet for å vokse. God tørking og riktige lagringsforhold er derfor viktig for å begrense veksten av muggsopp i høy.
Muggsopp – lagringsflora
Lagringsflora er muggsopp som utvikler seg i fôret under lagring. Muggsopp trenger vanligvis tilgang på luft, og dårlig lagring eller lufttilgang kan derfor bidra til muggvekst.
Lagringsmugg kan vokse ved lavere fuktighet enn muggsopp som utvikler seg ute på jordet.
Aerobe mikroorganismer
Aerobe mikroorganismer trenger tilgang på oksygen og tilstrekkelig fuktighet for å formere seg. Et høyt innhold kan indikere at fôret har blitt utsatt for ugunstige forhold under høsting, tørking eller lagring. Langsom tørking eller forurensning med jord kan blant annet bidra til økt forekomst av bakterier i høy.
