Melkesyre

Melkesyrebakteriene er den viktigste bidragsyteren til god konservering av grovfôret. Disse bakteriene omdanner sukker til melkesyre på en effektiv måte som gir minst mulig næringstap. Melkesyra sørger en rask senking av pH. Når pH-verdien er lav nok, utvikles det en likevekt, og bakterieveksten stopper opp. Melkesyrebakteriene trives godt i et oksygenfritt miljø, og det er derfor avgjørende at siloen forsegles så den blir helt tett. Dersom forholdene for melkesyrebakterien ikke er optimale, er det fare for at andre, uønskede bakterier får en mulighet til å formere seg. Et eksempel på slike uønskede bakterier er smørsyrebakterier. Vekst av smørsyrebakterier øker risikoen for varmgang, og gir med det redusert næringsverdi i fôret.

Konserveringsindeksen

Konserveringsindeksen fra Eurofins Agro oppgis på en skala fra 0 til 100, der målet er å få en verdi over 80. Indeksen inneholder informasjon om ensileringsmetoden din og gir deg en god indikasjon på om det du gjør er bra. Er fôret først dårlig konservert, er det lite å gjøre i ettertid. Konserveringsindeksen kan brukes som et verktøy til å vurdere hvilket fôr som skal brukes til hvilke dyregrupper. Det handler om å sikre en best mulig utnyttelse av de fôrressursene en har til rådgivhet.

✓ Konserveringsindeks oppgis på en skala fra 0 til 100. Målet er å få en verdi over 80.

God konservering

Konservering av grasurfôr avhenger av den grasmassen man har i utgangspunktet. Den endelige kvaliteten på surfôret påvirkes også av værforholdene, høsteprosessen, høstetidspunkt, komprimering av fôrmassene, godt og lufttett dekke, samt valg av ensileringsmiddel. Næringsinholdet i graset har også betydning for ensileringsprosessen. Fôr med mye kløver, eller generelt næringsfattig fôr, er vanskeligere å ensilere. God tilgang på sukker i graset er positivt, da dette forbrukes i ensileringsprosessen.

Passe fortørking

Både for vått og for tørt fôr byr på utfordringer. Jo tørrere fôret er, jo vanskeligere er det å komprimere skikkelig. Konsekvensen blir ofte at tørre fôrmasser inneholder mye luft (oksygen). De ønskede melkesyrebakteriene trives dårlig i luft og i tørt miljø, og vil under slike forhold bruke lenger tid eller ha vanskeligere for å få igang melkesyregjæringa. Det resulterer i at det tar lengre tid før surfôret er stabilt. Tilgang på luft (oksygen) og mangel på vann er to viktige punkter som forårsaker at tørt fôr ensileres saktere enn fuktigere fôr, og dermed er mer utsatt for varmgang. Sørg derfor for at fôret ikke fortørker for lenge, og at det er nok fuktighet igjen til en god ensileringsprosess.

Vått fôr kan resultere i for sterk gjæring. Det kan også resultere i for mye ammoniakk i fôret, noe som øker pH og kan medføre feilgjæring med mye eddiksyre som resultat.

Velg ensileringsmidler bevisst

Bruk av ensileringsmiddel er en god hjelper til å få igang ønsket gjæringsprosess. Det finnes mange ulike ensileringsmidler tilpasset ulikt tørrstoffinnhold i graset. Velg ensileringsmiddel tilpasset det graset du har og bruk de mengdene som anbefales

Hjelpsomme indekser fra Eurofins Agro

Eurofins Agro tilbyr to ulike indekser som har med fôrets stabilitet og kvalitet å gjøre; konserveringsindeks og varmgangsindeks. Mens konserveringsindeksen gir en oversikt over hvor godt fôret er konservert, og dermed hvor stabilt fôret er under plastikken i perioden frem til fôret skal brukes, gir varmgangsindeksen en verdi på i hvilken grad fôret er i risikosonen for varmgang når siloen åpnes og fôret igjen kommer i kontakt med luft. Disse to indeksene inngår i analysepakkene Basis, Standard og Proff til drøvtygger.

I tillegg har Eurofins Agro utviklet N-indeks og S- indeks, som inngår i pakkene Standard og Proff. Disse indeksene hjelper deg å vurdere årets grovfôr i et gjødslingsperspektiv, der spesielt nitrogen- og svovelgjødslingen settes under lupen.