Grovfôr utgjør den største og viktigste delen av hestens totale fôrrasjon. Det gir ikke bare metthetsfølelse og tidsfordriv, men tilstrekkelig med grovfôr av riktig kvalitet vil også kunne forhindre sykdom og bedre hestens prestasjoner. I Norge selges alt kraftfôr med en varedeklarasjon, men kjenner du næringsinnholdet i grovfôret ditt? 

Mengde grovfôr anbefalt til hest er minst 1,5 kg tørrstoff per 100 kg levendevekt, med 1 kg tørrstoff per 100 kg levendevekt som et absolutt minimum.

Tørrstoff (TS)

Grovfôr består av vann og tørrstoff. Det er i tørrstoffet all næringen sitter, og alle parametre blir derfor oppgitt per kilo tørrstoff. Dette gjør det lettere å sammenligne analyseverdiene på ulike analysebevis. Det er viktig å kjenne tørrstoffprosenten for å kunne beregne hvor mange kilo grovfôr en hest skal tildeles i fôrrasjonen, se eksemplene nedenfor

Eksempler:

• 10 kg fôr med 50 % tørrstoff inneholder 5 kg tørrstoff og 5 kg vann.
• 10 kg fôr med 84 % tørrstoff inneholder 8,4 kg tørrstoff og 1,6 kg vann.

En hest med behov for 4 FEh som skal tildeles grovfôr med energiinnhold 0,64 FEh per kg tørrstoff:

• 4 FEh / 0,64 = 6,25 kg tørrstoff

For å oppnå samme energimengde fra grovfôret må det gis:

• 12,5 kg ensilasje (50 % TS)
• 7,4 kg høy (84 % TS)

Energi

Energi henter hesten fra ulike organiske komponenter i fôret. I grovfôr er det fordøyelig fiber som utgjør den viktigste kilden til energi. Den totale mengden energi i fôret kalles bruttoenergi (BE). Bruttoenergi tar imidlertid ikke hensyn til energitap gjennom fordøyelsen, og er derfor ikke et egnet mål for hestens energibehov.

En målenhet som ofte brukes på energi er megajoule (MJ). I Norge bruker vi imidlertid som «fôrenhet hest», forkortet til FEh. 1 FEh tilsvarer 9,414 MJ i nettoenergi. Ved bruk av utenlandsk fôr må man ha kjennskap til om MJ er oppgitt i fordøyelig, omsettelig eller nettoenergi. På våre analysebevis oppgir vi, i tillegg til FEh, omsettelig energi per kg tørrstoff. Dette brukes også blant annet i Sverige.

Forskjellen på fordøyelig, omsettelig og nettoenergi
Hva er så forskjellene på fordøyelig, omsettelig og nettoenergi?

Fordøyelig energi (DE) er bruttoenergi minus energitap gjennom gjødsla. Trekker man i tillegg fra energitap gjennom urin og tarmgass, står man igjen med omsettelig energi (OE). Energi tapes også gjennom varmeproduksjon i selve fordøyelsesprosessen. Om dette trekkes fra den omsettelige energien, står man igjen med nettoenergi (NE).

Se figur.
^{(Illustrasjon: Sammenheng mellom bruttoenergi, fordøyelig energi, omsettelig energi og nettoenergi)}

Energiinnhold i grovfôr (H‑klasser)
Ved hjelp av FEh deles grovfôret inn i fem H‑klasser. H1 har høyest energiinnhold, mens H5 har lavest energiinnhold. Det er verdt å merke seg at H‑klassene kun sier noe om fôrets energiinnhold, og ikke om fôrkvaliteten eller næringsinnholdet generelt.

• H1: over 0,62 FEh/kg TS
• H2: 0,62–0,58 FEh/kg TS
• H3: 0,57–0,52 FEh/kg TS
• H4: 0,51–0,46 FEh/kg TS
• H5: under 0,46 FEh/kg TS

Vedlikeholdsbehov og energibehov ved trening
Vedlikeholdsbehov hos kaldblodshester og uforedlede ponniraser beregnes ved hjelp av en formel:

Vedlikeholdsbehov = 0,0373 × vekt^0,75

Til en hest på 500 kg vil det gi et vedlikeholdsbehov på 3,9 FEh. Litt forenklet kan man si at små hester har et vedlikeholdsbehov på 1 FEh per 100 kg, mens store hester har et vedlikeholdsbehov på 0,8 FEh per 100 kg.

Det gjøres et tillegg for enkelte raser og typer hest:

• Varmblodshester og kaldblodstravere: × 1,05
• Fullblodshester: × 1,10
• Hingst: × 1,10

Kulde, fuktighet og vind øker vedlikeholdsbehovet. Behovet for energi øker også ved arbeid, drektighet, melkeproduksjon og vekst. Hestens energibehov ved arbeid kan beregnes slik:

• Lett trening: vedlikeholdsbehov × 1,25 (hobbyhester)
• Middels trening: vedlikeholdsbehov × 1,50 (dressur og sprang)
• Hard trening: vedlikeholdsbehov × 1,75 (travhester)
• Intens trening: vedlikeholdsbehov × 2,00 (galopphester)

Protein

Proteininnhold i grovfôr vil påvirkes av ulike faktorer, som høstetidspunkt, gjødsling og botanisk sammensetning. En gressblanding med mye kløver vil for eksempel ha et høyere proteininnhold enn en ren gressblanding. Proteinet sitter først og fremst i bladmassen, og når stengelandelen øker vil proteininnholdet i fôret gå ned. Gress ved blomstring vil derfor ha et lavere proteininnhold enn gress ved skyting.

Det er viktig at fôrrasjonen dekker hestens proteinbehov. Overfôring med protein er imidlertid ikke heldig, da utskillelse av protein er energikrevende. Hesten kan ikke nyttegjøre seg alt proteinet som finnes i fôret. Proteinbehovet beregnes derfor ut fra fordøyelig protein.

Proteinbehovet til en voksen hest er 80 gram fordøyelig protein per FEh. Proteinbehovet er høyere til unghest, drektige hopper og til hopper som gir melk.

Proteinklasser i grovfôr til hest
Fôrets innhold av fordøyelig protein (g/kg TS) deles inn i fem klasser:

• Svært høyt: over 115 g fordøyelig protein/kg TS
• Høyt: 91–115 g/kg TS
• Middels: 66–90 g/kg TS
• Lavt: 40–65 g/kg TS
• Svært lavt: under 40 g/kg TS
  
  

Aske

Aske er det samlede mineralinnholdet i grovfôret. Blir innholdet av aske høyere enn 100 gram per kg tørrstoff, kan dette være en indikasjon på jordinnblanding i fôret. Forurensing fra jord kan for eksempel skyldes at høsteredskapen er stilt for lavt, slik at gresset slås for nærme bakken.

Jordinnblanding forurenser prøvematerialet slik at resultatet for de andre næringsstoffene vil kunne påvirkes. Dette skjer fordi jorda i prøvematerialet vil inngå i det totale tørrstoffet, og påvirke den prosentvise fordelingen av de ulike næringsstoffene.

Fiber (NDF, ADF og ADL)

Fiber er hestens viktigste energikilde og brytes ned mikrobielt i baktarmen. For et godt mikrobielt miljø er det viktig å fôre med nok fordøyelig fiber. En velfungerende tarm er viktig for god helse. Fiber vil også binde væske, gi metthetsfølelse og øke spyttproduksjonen. På analyserapporten vil du finne tre verdier som alle beskriver fiberinnholdet i fôret: NDF, ADF og ADL.

NDF er den totale mengden fiber. Mengden NDF vil øke etter hvert som gresset blir eldre, og andelen stengel blir større i forhold til andelen bladverk. NDF består av celleveggstoffene hemicellulose, cellulose og lignin.

ADF vil si andel cellulose og lignin i fôret, mens ADL er andelen lignin. Lignin er et aromatisk polymer som binder seg til fiberet og gjør dette ufordøyelig. Etter hvert som gresset blir eldre vil andelen lignin øke. Da vil en større del av fôret ikke bli brutt ned, med den følge at færre næringsstoffer kan tas opp i hestens fordøyelseskanal. Spesielt etter blomstring vil fordøyeligheten av NDF gå raskt ned.

Til hest ønsker vi et høyere nivå av NDF enn til melkeku. Blir derimot innholdet av NDF og ADF for høyt, vil næringsverdien bli for lav – også for lavtytende hester. Ønsket innhold av NDF ligger mellom 550 og 650 g per kg tørrstoff. NDF‑innhold i det øvre sjiktet vil gi mindre energi, men større metthetsfølelse.

Anbefalte nivåer:

• NDF: 550–650 g/kg TS
• ADF: Over 450 g/kg TS har liten næringsmessig verdi
• ADL: Så lavt som mulig. Normalinnhold er 10–80 g/kg TS
  
  

Råtrevler

Analyse av råtrevler (Weende) er en eldre metode for fiber, som i nyere tid i stor grad er erstattet av NDF‑metoden (Van Soest). I motsetning til NDF gir analyse av råtrevler svar på bare deler av de ulike fiberfraksjonene. Metoden er likevel fortsatt i bruk, da den gir et relativt godt bilde av fiberinnholdet i korn. Til grovfôr er metoden mindre egnet.

I kraftfôr til enmagede dyr oppgis fiber som råtrevler. Av den grunn analyserer vi råtrevler også i grovfôr til hest. Det er denne verdien som brukes videre i fôrplanleggingsprogrammer, som for eksempel PC‑Horse. Vanlig innhold av råtrevler i grovfôr til hest ligger omkring 260–360 g per kg tørrstoff.

Sukker

Hos Eurofins Agro analyseres sukker som etanolløselig sukker (ESC). Dette er enkle sukkearter som blir tatt opp i hestens tynntarm.

Sukkernivået i det ferdige fôret avhenger av flere faktorer:

• mengde sukker i graset ved slått
• tap av sukker gjennom celleånding under tørking
• eventuelt tap gjennom ensileringsprosessen

Et fuktigere fôr vil gi en sterkere ensilering og dermed også et større tap av sukker.

Sukker produseres gjennom fotosyntesen, og mye sol gir høyere sukkerproduksjon. Dersom man ønsker lavere sukkerinnhold i fôret, kan det være en fordel å slå gresset tidlig på morgenen etter en temperert natt.

Normalverdien for etanolløselig sukker i høy ligger rundt:

• ca. 100–120 gram sukker per kg tørrstoff

Sukkerinnhold i ensilasje (2017–2020)

Sukkerinnhold i høy (2017–2020)

For hester i normalt hold og som er i aktivitet, vil sukker i grovfôr sjelden være et problem.

For hester som er utsatt for fôringsrelaterte sykdommer bør man derimot være mer oppmerksom på sukkerinnholdet. Dette gjelder særlig ponnier og tyngre hesteraser.

Det viktigste tiltaket for å forebygge fôringsrelaterte sykdommer er å unngå overvekt.

Fruktan

Hos Eurofins Agro får du en direkte analyse av fruktan, ikke en beregnet analyse basert på ulike sukkeranalyser. Foreløpig analyseres fruktan i høy og høyensilasje med over 75 % tørrstoff.

Sukker i grovfôr lagres i stor grad som fruktan i norske gressarter. I motsetning til enkle sukkerarter brytes ikke fruktan ned i hestens tynntarm.

Et høyt innhold av fruktan kan føre til ubalanse i hestens baktarm, som igjen kan bidra til fôringsrelaterte sykdommer hos hester som er disponert for dette. Samtidig er det usikkerhet rundt:

• hvor mye fruktan som er for mye
• hvilken betydning fruktan faktisk har for utvikling av slike sykdommer

Friske hester i normalt hold vil som regel ikke ha problemer med å håndtere fruktan i grovfôr.

For en sunn fordøyelse er det viktig med:

• gradvis tilvenning ved fôrskifte
• å unngå overvekt
• å unngå hard nedbeiting

Dette er spesielt relevant fordi fruktan hovedsakelig finnes nederst på stengelen.

Analyser fra Eurofins Agro viser en tendens til at høyere fruktaninnhold ofte henger sammen med høyere sukkerinnhold.

Fruktaninnhold i høy og tørr høyensilasje (2020)

Stivelse

Stivelse inngår ikke i standard næringspakke for hest, men kan bestilles som et tillegg. I motsetning til de fleste andre næringsparametere analyseres stivelse med tradisjonell kjemisk metode og ikke hurtigmetoden NIRS.

Det er først og fremst gjennom kraftfôr hesten får tilført stivelse. Norske gressarter inneholder derimot svært lite stivelse. Mange velger likevel å analysere stivelse i grovfôret for å ha bedre kontroll på hestens totale inntak.

Analyser av høy og høyensilasje hos Eurofins viser at stivelsesinnholdet vanligvis ligger på:

• < 1 % stivelse per kg tørrstoff

Til sammenligning inneholder vanlige kornsorter:

• ca. 40–60 % stivelse per kg tørrstoff

Tilførselen av stivelse fra grovfôr må derfor anses som svært lav.

Det viktigste tiltaket for å forebygge fôringsrelaterte sykdommer er å:

• holde hesten i riktig hold
• sørge for tilstrekkelig aktivitet
  
  

Andre analyser

I tillegg til næringsinnholdet er det viktig å ha kontroll på grovfôrets:

• hygieniske kvalitet
• innhold av mineraler
• innhold av vitaminer

Disse analysene kan bestilles som tillegg til næringsanalysen. Det finnes egne veiledere for:

• hygienisk kvalitet
• mineraler
• vitaminer