Høy må lagres tørt og luftig

Høy er gras som konserveres ved tørking, og tørkingen foregår gjerne ute og/eller med en høytørke. Uønskede mikroorganismer behøver gjerne både luft og fuktighet for å kunne utvikle seg. Høy lagres som oftest uinnpakket, og det er derfor viktig med tørrstoff høyere enn 85 %.  

Høy som er ferdig tørket lagres best i et luftig rom som beskytter fôret mot vær og vind. Bygget det lagres i kan gjerne være enkelt, men taket må være tett og underlaget tørt og godt drenert. God luftsirkulasjon rundt høyet hjelper også, så lagring på paller litt ut fra veggen i et tørt rom er en god løsning. Fuktig luft, kondens eller regn vil fukte høyet og kan gi gode forhold for vekst av uønskede mikroorganismer, slik som sopp og bakterier. Pakk derfor ikke høy under presenning for å holde det tørt i et fuktig miljø, da kondens under presenningen ofte vil gjøre vondt verre.

Surfôr må pakkes godt

Fôr som ikke er lagringstørt må pakkes lufttett, enten i baller eller i silo. Pakkingen skal sørge for at fôret lagres uten tilgang på luft. Fôret konserveres ved at det skjer en ensileringsprosess, og en vellykket ensilering vil senke pH. Dette vil bidra til å gjøre leveforholdene dårlige for uønskede bakterier og sopp.

Tilsetting av ensileringsmiddel under høsting gir en ytterligere sikkerhet for at fôret konserveres godt. Det finnes en rekke ulike ensileringsmidler med ulike egenskaper tilpasset ulike typer grovfôr.

Lagring av rundball

Det er viktig at ballene er hardt pakket. Dette for at de skal inneholde så lite luft som mulig. Antall runder med plast har også stor betydning, fordi ballene må være helt lufttette for å bli lagringsstabile. Ballene kan lagres ute på tørr bakke, men pass opp for spisse steiner eller stive vekster som kan stikke hull på plasten. Rundballer bør lagres med flatsiden ned, fordi plastlaget er tykkest på flatsiden.

Generelt bør all håndtering av rundballene gjøres skånsomt og med riktig løfteutstyr. Det må ikke gå hull på plasten. Noen steder kan gnagere eller fugler som lager hull i plasten være et problem. Mot fugler kan det brukes nett eller presenning over ballene som ekstra beskyttelse. Hjortedyr kan også utgjøre en skaderisiko og dersom det er et problem, kan inngjerding av ballene være en løsning. Hyppig kontroll av lagrede baller er viktig, slik at du kan være raskt ute med reparasjonstape eller nett om nødvendig. Baller med hull eller skader i plasten må brukes så raskt som mulig, da lufttilgangen gir mikroorganismene gode vilkår til vekst. Vær obs på at fôret allerede kan ha tatt skade.

Surfôr i silo

En silo er gjerne en beholder med tett gulv og tette vegger, ofte tildekket med plast på toppen. Sånn sett er en rundballe også en silo, men stort sett tenker man på plansilo eller tårnsilo når det snakkes om silo. Gulv og vegger må være tette for at fôret ikke skal få tilført oksygen i lagringsperioden. Det er også viktig at graset er godt pakket og at plastoverdekkingen er velegnet til å holde lufta ute når siloen først er lukket. Vær særlig obs på overgangen mellom vegg og overdekning, det er ofte her det kommer luft til. 

Ved åpning av siloen er det viktig å ikke lage større åpning i tildekkingen enn nødvendig, særlig gjelder dette ved bruk av plansilo eller stakksilo. Fôret i siloen må brukes fortløpende etter åpning, og det er viktig å holde utkikk etter tendenser til varmgang og muggdannelse.

Vit hva du har

Fôret som legges i silo eller pakkes i baller må ha god næringssammensetning og god hygienisk kvalitet for at det ferdig konserverte fôret skal bli et lagringsstabilt og næringsrikt fôr. Både høy og surfôr bør analyseres både for næringsinnhold, mineralstatus og hygienisk kvalitet. I tillegg kan det være nyttig å analysere gjæringskvaliteten for å se om fermenteringsprosessen har gått som ønsket. 

Høy kan analyseres så snart det er lagringstørt. Plastpakket fôr eller silofôr bør helst ligge i 6-8 uker før prøvene til analyse tas ut. Dette for at ensileringsprosessen skal være mest mulig ferdig ved uttak.