Kjenn hestens vekt

For å kunne sette opp en god fôrplan er det viktig å kjenne hestens vekt, både nåværende vekt og ønsket vekt.

Den sikreste metoden er å veie hesten på en egnet vekt. Dersom du ikke har tilgang til dette, kan et vektbånd beregnet på hest brukes til å anslå vekten. Vær oppmerksom på at slike målinger kan ha en viss feilmargin.

Et vanlig målebånd kan også brukes til å anslå vekten. For en voksen, normalt bygd ridehest kan følgende formel brukes:

(brystomfang i cm² × kroppslengde i cm) / 11 880 = anslått vekt i kg

Brystomfanget måles rundt hestens kropp rett bak frambeina, mens kroppslengden måles fra skulderpunktet til setebensknuten. Resultatet er et anslag og kan avvike fra hestens faktiske vekt.

Hestens næringsbehov

Hesten trenger flere ulike næringsstoffer, og det kan være komplisert å beregne alle behovene. Når du setter opp en fôrplan, er det derfor viktig å ta utgangspunkt i både hestens behov og hva grovfôret faktisk inneholder.

Energi- og proteinbehov hos hobbyhest

Grunnleggende kunnskap om hestens energi- og proteinbehov gjør det enklere å sette sammen en passende fôrrasjon.

Hestens behov kan deles inn i vedlikeholdsbehov og produksjonsbehov. Vedlikeholdsbehovet er energien og næringen hesten trenger for å opprettholde kroppens grunnleggende funksjoner. Produksjonsbehov er tilleggsbehov knyttet til blant annet arbeid, vekst, drektighet og melkeproduksjon.

Vedlikeholdsbehovet for energi beregnes slik:

0,0373 × kroppsvekt⁰·⁷⁵

For en hest på rundt 500 kg tilsvarer dette omtrent 4 FEh. Som en enkel huskeregel for en hest av denne størrelsen kan man regne med rundt 0,8 FEh per 100 kg kroppsvekt.

Hingster beregnes vanligvis å ha et vedlikeholdsbehov som er rundt 10 % høyere enn hopper og vallaker av samme rase. Ved kaldt vær kan energibehovet også øke, særlig hos hester som går mye ute.

Energi ved trening

Når hesten er i arbeid, øker energibehovet:

• Lett trening: vedlikeholdsbehov × 1,25
• Moderat trening: vedlikeholdsbehov × 1,50
• Hard trening: vedlikeholdsbehov × 1,75
• Intens trening: vedlikeholdsbehov × 2,00

Dette er forenklede beregninger. Hestens faktiske energibehov påvirkes blant annet av arbeidets varighet og intensitet, hestens hold, kondisjon, temperament og individuelle fôrutnyttelse.

Det er lett å overvurdere hvor intensivt en hobbyhest faktisk trenes. Dersom hesten legger på seg, kan det være et tegn på at energiinntaket er høyere enn behovet.

Protein

Hestens proteinbehov er i praksis et behov for aminosyrer. På grovfôranalysen oppgis blant annet fordøyelig råprotein, som brukes når proteinforsyningen vurderes.

En voksen hest i vedlikehold har behov for omtrent 80 gram fordøyelig råprotein per FEh. Behovet er høyere hos blant annet unghester, drektige hopper og hopper i laktasjon.

Grovfôr som grunnlag for fôrplanen

Hesten er tilpasset et grovfôrbasert kosthold og til å spise gjennom store deler av døgnet. Lange perioder uten tilgang på fiberrikt fôr bør derfor unngås.

Grovfôr bør utgjøre hoveddelen av fôrrasjonen. En vanlig anbefaling er minst 1,5 kg tørrstoff fra grovfôr per 100 kg kroppsvekt per dag. Den passende mengden må vurderes ut fra blant annet hestens hold, aktivitetsnivå, helse og grovfôrets næringsinnhold.

Husk å regne på tørrstoff

Alt fôr består av tørrstoff og vann. Næringen finnes i tørrstoffet, og derfor er det mengden tørrstoff, ikke bare antall kilo fôr, som er viktig når fôrrasjonen beregnes.

For en hest på 500 kg tilsvarer 1,5 kg tørrstoff per 100 kg kroppsvekt minimum 7,5 kg tørrstoff fra grovfôr.

Det tilsvarer omtrent:

• 8,8 kg høy med 85 % tørrstoff
• 15 kg ensilasje med 50 % tørrstoff

Dette er beregningseksempler. Den faktiske fôrrasjonen må tilpasses hestens behov og grovfôrets analyserte næringsinnhold.

Dersom hesten legger på seg, kan det være aktuelt å velge et grovfôr med lavere energiinnhold fremfor å redusere grovfôrmengden ytterligere.

Bruk grovfôranalysen når du lager fôrplanen

Kraftfôr og andre tilskudd kan brukes dersom hestens behov ikke dekkes gjennom grovfôret. For å vite hva som eventuelt må suppleres, er det viktig å kjenne grovfôrets næringsinnhold. En mineralanalyse kan i tillegg vise hvilke mineraler grovfôret inneholder.

Det kan også være relevant å undersøke den hygieniske kvaliteten i grovfôret, blant annet forekomsten av muggsopp, gjærsopp og bakterier.

Se våre grovfôranalyser for hest og finn analysen som passer for deg

Mineraler og tilskudd

Dersom den samlede fôrrasjonen ikke dekker hestens mineralbehov, kan det være nødvendig med mineraltilskudd. Mineraler påvirker hverandres opptak og utnyttelse, og tilskuddet bør derfor vurderes ut fra hele fôrrasjonen, ikke ett mineral isolert.

Salt og elektrolytter

Salt bidrar til å dekke hestens behov for natrium og klorid. Hesten bør ha tilgang på salt, for eksempel gjennom saltstein eller ved at salt tilføres fôrrasjonen. Hvor mye salt som trengs, avhenger blant annet av fôrrasjonen, aktivitetsnivået, temperaturen og hvor mye hesten svetter.

Ved hardere arbeid og betydelig svetting kan det være behov for elektrolyttilskudd. Valg og mengde bør vurderes ut fra hestens arbeid, svettetap og øvrige fôrrasjon.

Hesten skal alltid ha tilgang på rent, friskt vann.

Et godt grovfôr er utgangspunktet

Det kan være vanskelig å kompensere for et lite egnet grovfôr ved hjelp av kraftfôr. Derfor er det viktig å starte med et grovfôr som passer til hestens behov, og bruke kraftfôr, mineraler og andre tilskudd for å balansere fôrrasjonen når det er nødvendig.

En grovfôranalyse gir deg kunnskap om hva fôret inneholder og et bedre grunnlag for å sette sammen en fôrplan til hobbyhesten.

Se grovfôranalyser for hest