Tørrstoff (TS)

Alt fôr består av tørrstoff og vann, og det er i tørrstoffet næringen sitter. Hos Eurofins Agro er alle analyserte verdier oppgitt per kg TS, noe som gjør det enkelt å sammenligne ulike partier med grovfôr selv om tørrstoffinnholdet varierer. I stående gress er tørrstoffinnholdet gjerne 20-22 %, mens lagringstørt høy har et tørrstoffinnhold på 85 % eller mer. Konservert fôr som ikke er lagringstørt kalles ensilasje og må oppbevares lufttett.

Aske

Aske representerer det samlede mineralinnholdet i grovfôret. Hvis askeinnholdet er høyere enn 100 gram per kg TS, kan det indikere jordinnblanding. Jord kan inneholde mikroorganismer som påvirker den hygieniske kvaliteten negativt.

Energi

Dyrene henter energi fra ulike organiske komponenter, og i grovfôr kommer energien først og fremst fra fordøyelig fiber. Nettoenergien i fôret benevnes som Forenhet Hest (FEh). Basert på energikonsentrasjonen deles grovfôr inn i fem H-klasser, hvor H1 er mest energirikt og H5 har lavest energiinnhold. Hva som er mest egnet til hest avhenger av faktorer som rase, vekt, aktivitetsnivå, drektighet, laktasjon og om hesten er utvokst eller kun trenger vedlikeholdsfôr.

Fiber

For god helse og prestasjon er det viktig med et godt miljø i hestens baktarm, noe som oppnås med nok fordøyelig fiber i dietten. På analyserapporten oppgis den totale mengden fiber som NDF, som består av hemicellulose, cellulose og ufordøyelig lignin. Rapporten oppgir også ADF (cellulose + lignin) og ADL (lignin). Etter hvert som gresset blir eldre, øker andelen NDF og lignin, noe som gjør fibret ufordøyelig for hesten. Spesielt etter blomstring reduseres fôrets fordøyelighet og energikonsentrasjonen. For hester bør NDF ligge mellom 550 og 650 gram per kg TS. Tidligere ble råtrevler brukt til å analysere fiber, men denne metoden er nå erstattet med NDF.

Protein og fordøyelig protein

Hestens proteinbehov er egentlig et behov for aminosyrer, som er nitrogenholdige byggesteiner i protein. Proteininnholdet i grovfôr kan variere mye avhengig av høstetidspunkt, klima, gjødsling og botanisk sammensetning. Verdien av protein sier noe om hvor mye nitrogen som er tilgjengelig i planten, men lite om næringsverdien for dyret. Derfor må man se på fordøyeligheten av proteinet. Til hest brukes fordøyelig protein i beregning av proteinbehovet, og dette sees i sammenheng med hvor mye energi hesten trenger. På rapporten oppgis derfor fordøyelig protein både per kg TS og som mengde fordøyelig protein per FEh.

Sukker og fruktan

Gress produserer sukker gjennom fotosyntesen og lagrer det som fruktan. Sukker gir næring til melkesyrebakteriene i ensileringsprosessen, men ensilasje til hest er ofte så tørt at denne prosessen er sterkt redusert. Sukkerinnholdet settes ofte i sammenheng med fôringsrelaterte sykdommer, og til hest er det derfor ønskelig med lavt sukkerinnhold i det ferdige produktet, spesielt for hester som er disponert for slike sykdommer. Fruktan kan skape ubalanse i hestens baktarm, men anses ikke som den største synderen for fôringsrelatert forfangenhet. Viktige tiltak for å unngå sykdom er lang tilvenning ved fôrskifter og å unngå overvekt.

Stivelse

Norske gressarter inneholder lite eller ingen stivelse, som først og fremst er opplagsnæring i kornplanter. Hos Eurofins Agro er stivelse kun inkludert i analysepakkene for maisensilasje, helsæd og fullfôr. Ønskes stivelseanalyse på vanlige engvekster, må dette bestilles som en tilleggsanalyse. Analyser utført hos Eurofins Agro viser at stivelsesinnholdet i høy og gressensilasje stort sett er lavere enn 1 % per kg tørrstoff, noe som er tilnærmet lik null. Derfor anbefales ikke stivelsesanalyse på norske engvekster.

pH

En vellykket ensileringsprosess domineres av melkesyrebakterier som forbruker sukker og raskt senker pH. Det meste av grovfôr til hest har gjerne tørrstoff over 50 %, noe som reduserer ensileringsprosessen slik at pH kan være høy uten at fôret er feilgjæret.

Mineraler

Mineralinnholdet i grovfôr påvirkes av faktorer som gjødsling, konsentrasjon av plantetilgjengelige mineraler i jordsmonnet, jordart, utvasking, artssammensetning og plantenes utviklingsstadium. Innholdet av de ulike mineralene kan derfor variere mye mellom ulike landsdeler og mellom ulike skifter hos samme produsent. Hesten kan ikke produsere mineraler selv, og nødvendige mineraler må derfor tilføres gjennom dietten. For lite av ett eller flere mineraler over tid kan gi mangelsykdommer, mens for mye kan føre til forgiftning eller hemme opptaket av andre mineraler. En mineralanalyse av grovfôret gir svar på hva ditt fôr inneholder, slik at man lettere kan tilpasse rasjonen med kraftfôr og mineraltilskudd.

Hygienisk kvalitet

Den hygieniske kvaliteten refererer til forekomsten av mugg, bakterier, sporer og gjærsopp. Disse mikroorganismene lever naturlig i miljøet rundt oss og trenger som oftest luft for å formere seg. Selv grovfôr av god kvalitet vil ikke være helt fritt for uønskede mikroorganismer. Derfor er god håndtering viktig, både under produksjon og lagring av fôret. Høye forekomster av ulike mikroorganismer kan påvirke helse og prestasjon negativt.