Ofte stilte spørsmål

Siden lys ikke trenger ned i jorda, kan jordorganismer ikke bruke sollys til fotosyntese som energikilde, og er derfor avhengige av organisk materiale for energi- og næringstilførsel.

Organisk materiale bidrar til tilførsel av næring, regulering av fuktighet og luft, samt bedre jordstruktur.

CO₂ bindes i jordas organiske materiale som karbon.

Mikroorganismer er også en viktig kilde til organisk materiale i jord.

Planter tar oppCO₂ ra lufta gjennom fotosyntesen og lagrer det i organisk materiale. Dermed fungerer blader, ved og røtter som et kontinuerlig karbonlager.

Jordlivet (sopp, bakterier, små insekter osv.) bryter også ned organisk materiale. Dette fører til at CO₂ frigjøres igjen. Dette er kjent som karbonkretsløpet.

Organisk materiale i jord omfatter alt materiale som stammer fra mikroorganismer, planter og dyr, og består hovedsakelig av karbon, oksygen og hydrogen.

Det inneholder også organiske forbindelser som proteiner og aminosyrer, som igjen inneholder nitrogen, fosfor og svovel.

Som en rettesnor utgjør organisk karbon i jord omtrent 50 % av jordas organiske materiale, selv om dette kan variere mellom 30 % og 70 %.

Det faktiske karboninnholdet avhenger blant annet av opprinnelsen til det organiske materialet og jordtypen.

CO₂ bindes som karbon i organisk materiale i jorda. Planter tar opp CO₂ gjennom fotosyntese og lagrer det i blader, ved og røtter, som dermed fungerer som et kontinuerlig karbonlager.

Mikroorganismer er en viktig kilde til organisk materiale i jord, men jordlivet (sopp, bakterier, insekter osv.) bryter det også ned. Dette frigjør CO₂ igjen, noe som inngår i karbonkretsløpet.

CO₂-opptak i organisk materiale avhenger derfor av typen organisk materiale: stabilt organisk materiale inneholder mer karbon enn ferskt organisk materiale.

Aktiviteten i jordlivet er avgjørende for nedbrytningshastigheten. Carbon Check gir innsikt i mengden karbon som er bundet i jorda.

På COP21 i Paris ble det satt et mål om en økning på 4 promille, tilsvarende 0,4 % per år. I gjennomsnitt kan man forvente en økning på 2 tonn CO₂, avhengig av blant annet værforhold og drift.

Vekster som mais, poteter og løk tar opp mye næring og etterlater lite planterester. Hvete, bygg og gras gir mer organisk materiale og bidrar til å bygge opp jordas innhold.

Tilfør ekstra organisk materiale med husdyrgjødsel eller kompost. I den sirkulære økonomien vil bruk av kompost bli stadig viktigere.

Sørg for å ha plantedekke på jordet så mye som mulig. Ulike typer grønngjødsling varierer i hvor mye de bidrar til organisk materiale. Valget av grønngjødsling avhenger av areal, jordhelse og klima.

La planterester (røtter, stubb osv.) bli liggende på jordet i størst mulig grad etter dyrking. Dette bidrar til bedre jordhelse, oppbygging av organisk materiale og reduserer erosjon.

Gjødsling tilpasset vekst og jord, samt nok vann, er avgjørende. Jord- og planteanalyser gir innsikt som kan optimalisere gjødslingen og sikre riktige næringsstoffer.

Organisk materiale påvirker jordas biologiske, kjemiske og fysiske fruktbarhet.

Organisk materiale tilfører nitrogen (N), svovel (S) og andre næringsstoffer til vekstene, ettersom disse frigjøres under nedbrytningen.

Kalium, magnesium og kalsium binder seg løst til negativt ladede organiske molekyler. Dette gjør at jorda kan holde på positive ioner som ammonium og kalium gjennom CEC.

Mineralisering er prosessen der organiske forbindelser i eller på jorda omdannes til uorganiske (mineralske) forbindelser; denne prosessen utføres av mikroorganismer.

Det meste av organisk materiale i jord er relativt stabilt. Samtidig brytes det gradvis ned av jordorganismer og tilføres på nytt via husdyrgjødsel, kompost og planterester.

Forskjellen mellom tilførsel og nedbrytning avgjør om innholdet er i balanse.

Hvis nedbrytningen er høyere enn tilførselen, reduseres innholdet av organisk materiale, og omvendt.

Det første året etter tilførsel brytes en stor del av det organiske materialet ned fordi det er lett nedbrytbart.

Denne fraksjonen bidrar i liten grad til innholdet av organisk materiale i jorda. Bidraget fra den mer stabile fraksjonen er større.

Å øke innholdet av organisk materiale med en grønngjødslingsvekst fungerer best når veksten har lav nedbrytningshastighet og et høyt karbon/nitrogen-forhold (C/N-forhold).

Innholdet av effektivt organisk materiale (EOM) avgjør hvor lenge de positive effektene på vannlagringsevne og jordstruktur vil være merkbare.

Nedbrytningen av grønngjødsling og bidraget til EOM uttrykkes ved humifiseringskoeffisienten (HC). Ved HC 0,7 brytes 70 % ned i løpet av ett år, og 30 % blir igjen som stabilt organisk materiale.

Dynamisk organisk materiale øker jordas kjemiske fruktbarhet og gir næring til bakterier. Stabilt organisk materiale bedrer fysisk fruktbarhet, gir næring til sopp og styrker jorda.

Oppbygging av organisk materiale i jord tar tid og krever jevn oppfølging. God jordforvaltning og aktivt jordliv påvirker mineralisering og har stor betydning for karbonopptaket.

Klima, temperatur og nedbør har også stor betydning.

Årlig overvåking gir innsikt i jordas faktiske tilstand. Måling og gjentatt måling av jordas karbonstatus kan bidra til økt lagring av CO₂.

Når Soil Carbon Check utføres årlig, kan forbedringer dokumenteres langt tidligere. Dessuten krever kjedepartnere i landbruks- og matsektoren oppdaterte tall om jordas tilstand.

Det er bare med oppdaterte data man kan dokumentere og underbygge bærekraftig arealbruk.

For å fastslå en økning i SOC på 0,3 % (absolutt) på dyrket mark, fra et utgangspunkt på 1 %, kreves 4 år med gjentatt prøvetaking. For eng kreves det 5 år.

Karbon tilføres jorda gjennom nedbrytning av organisk materiale fra rotutskillelser – stoffer som skilles ut av planterøtter og omdannes av mikroorganismer i rotsonen.

Det er derfor best å ta prøver av jordlaget der de fleste røttene befinner seg, eller ploglaget (ettersom dette er blandet med organisk materiale). Vi anbefaler en dybde på 30 cm, dersom det er mulig.

Effektivt organisk materiale er den delen av det organiske materialet som blir igjen i jorda ett år etter tilførsel av planterester, gjødsel eller kompost.

Grønngjødslingsvekster bidrar til jordas organiske materiale. Å øke innholdet av organisk materiale med en grønngjødslingsvekst fungerer best ved lav nedbrytningshastighet og et høyt C/N-forhold.

Engarealer er svært godt egnet for lagring av organisk karbon i jord. Permanent grasmark binder karbon særlig effektivt.

Åkerjord er også egnet for lagring av karbon, og selv om karbonbinding i åkerbruk kan være utfordrende, er potensialet svært stort.

Soil Carbon Check måler lagret CO₂ i jorda og følger utviklingen over tid med NIRS-analyse av organisk materiale, som gir et mer presist grunnlag for C-bestemmelse i Fertilization Manager.

Rapporten fra Soil Carbon Check støttes av verktøyet Carbon Calculator. Dette gjør det mulig å fastslå effekten av en avling, grønngjødslingsvekst, husdyrgjødsel eller kompost på karbonopptaket.

Rådene som følger, gjør det mulig å optimalisere karbonforvaltningen for den aktuelle situasjonen.

For å uttrykke klimapåvirkningen omregnes jordkarbonopptak til CO₂ ved hjelp av en fast faktor basert på molekylvekt.

Det brukes en faktor på 44/12 = 3,67 (molarmasse CO₂/molarmasse C). Dette betyr at 1 tonn jordkarbon tilsvarer 3,67 tonn fanget CO₂.

Karbonkalkulatoren viser hvordan avlinger, grønngjødsel, kompost og husdyrgjødsel påvirker karbonopptaket, og gir skreddersydde råd for å optimalisere karbonforvaltningen på gården.

Karbonkalkulatoren viser også hvor mye ekstra karbon du har lagret, målt i tonn per hektar, og dermed hvor mange karbonkreditter du kan ha rett til å utløse.

Bruk lenken eller QR-koden i rapporten for å åpne karbonkalkulatoren. Oppdaterte data om jordkarbon gir grunnlag for å optimalisere avlingsvalg og valg av gjødsel som grønngjødsel eller kompost.